Publisert Legg igjen en kommentar

Betraktninger rundt saluttering og SFX

I 1973 hørte jeg som 10 åring om Lars Hoffmann Barfod for første gang. Min interesse for temaet var forøvrig en av 2 årsaker til at jeg endte opp som sivilingeniør, riktignok innen datavitenskap. Den andre var Siv.Ing Erik Tandberg, rakett- og romfartseksperten.

Og apropos, både titan (Ti) og zirkonium (Zr) er såkalte “spaceage” metaller. De tilhører også samme gruppe i det periodiske system, noe som innebærer at de har beslektede kjemiske egenskaper. Som pulver og spon er de begge genialt i pyroteknisk satser fordi de ikke forstyrrer den opprinnelige pyrotekniske effekt (se definisjon lenger ned). De tenner begge ved slag, f eks med hammer på en ambolt. Pussig nok brenner titangnister kaldt og finner forøvrig utstrakt anvendelse innen fyrverkeri og special effects (SFX). Zirkon brenner svært varmt og brukes derfor som tidligere nevnt i sivil spesialammunisjon samt (militær) brannstiftende ammunisjon som den norskutviklede multipurpose (MP) PIA ( = pyrotechnically initiated ammunition) utviklet av Nammo Raufoss. Rent visuelt ser man ikke forskjell på Ti og Zr gnister, jeg gjør i alle fall ikke det. En annen pussighet med brennende Ti gnister er at de pletter glass (obs obs), kjemien her er for meg ukjent.

Forøvrig skulle tilfeldighetene ha det til at jeg fikk nyss om MP ammunisjonen allerede under min gymnastid på Hamar (79-82). En av mine kamerater var sønn til en oberstløytnant Boye som var med i MP prosjektet på Raufoss, blant annet sammen med en Varmo som ble gitt mye av æren for oppfinnelsen.

Under førstegangstjenesten min 1983-84 hadde vi våpenlære på 12,7 og gikk gjennom de ulike ammunisjonstypene. Hvorfor har dere ikke tatt med multipurpose spurte jeg, og ble nok oppfattet som noe fremmelig. Ekle spørsmål passet liksom ikke i den militære etiketten. Instruktøren hadde aldri hørt om det før fordi den ikke var innrullert enda, og likte nok ikke å bli satt i forlegenhet uten at det var tilsiktet fra min side. Til hans forsvar tok han en telefon i lunchpausen og måtte noe motvillig gi meg rett i neste time med våpenlære. “Skaden” var allerede gjort og kallenavnet mitt var selvfølgelig gitt for resten av førstegangstjenesten: multipurpose. Det kunne jeg leve fint med.

Så til bakgrunnen for titan innen sivil pyroteknikk: På slutten av 1960 tallet kom den engelske fyrverkeren Ron Lancaster på besøk til den danske fyrverkeren Lars Hoffmann Barfod og med seg hadde han en prøve titanpulver fra flyindustriens avfallshauger. Ron blandet litt titan i svartkrutt i en tørrpulverblanding, tente på og demonstrere således en utrolig flott sølveffekt. Med effekt i denne sammenheng menes forøvrig pyroteknisk fenomen eller observasjon. Titan av typen hi-density spon egner seg best i fontener i forhold 2,5:1(svartkrutt:Ti), Ti-granulat best innen SFX.

Atomisert Ti egner seg best i stjerner (type kamuro) på himmelen.

Ladning med ca 80 gram svartkrutt og 10 % tilsats av titangranulat. Skutt fra Thundermug på Kruttmesterkurs

At det skulle være så enkelt var handverkstilvirkerne slett ikke vant til. De 2 unge fyrverkerne dro så videre til sine svenske venner i fyrverkerifabrikken Hanssons utenfor Gøteborg og foretok ny demo til stor interesse og fascinasjon for de tilstedeværende.

Begge oppfinnelser nevnt over anvendes idag i mine øyne til overmål i kinesisk fyrverkeri, spesielt i sammenheng med svært energiske goldschmidt satser (G var en annen tysk pioner innen pyroteknikken).

Kineserne har alltid vært flinke til å blåkopiere og “the rest is history” som det heter.

Introduksjonen av titan i sivil pyroteknikk er kun ett av mange eksempler på at fyrverkeri ble utviklet med europeisk og ikke kinesisk know-how, farget pyroteknisk lys en annen. Et tredje eksempel av relativt ny dato er såkalte stroboskopstjerner som ble utviklet av den tyske fyrverkeren Walter Zink på 1970 tallet. Jeg har møtt både Barfod (Lars er min mentor) og Ron Lancaster flere ganger, sistnevnte bl.a. på fyrverkeriøya Malta. Walter Zink traff jeg dessverre aldri, han gikk bort for ett par år siden.

Vi fører titangranluat som egner seg som tilsats gjennom vår nettbutikk :


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *